Hele arealet domineres av et stort, sammenhengende og meget variert bestand med kalkfuruskog.

Store partier av kalkfuruskogen er urterik, og er særlig interessant utformet på en rygg i sørvest. Her vokser mange varmekjære og næringskrevende arter. Busksjiktet er velutviklet, med bla. berberis, einer og geitved. Fra det artsrike feltsjiktet nevnes, linjekonvall, knollmjødurt, maurearter, hjorterot og den meget sjeldne svalerot. Slik skog er uvanlig på øyene i indre Oslofjord, mens den er mer vanlig f.eks. i Grenlansområdet.

I de sentrale delene, med mindre gunstige næringsforhold, er skogen mer artsfattig. Her dominerer grasarter og moser.

I kantskog mot krattvegetasjon og blodstorkenebbeng er det meget urterike partier. I krattene vokser rikelig med knollmjødurt, blodstorkenebb og bergmynte. Vegetasjonssamfunnene er usedvanlig vakre og fargerike. Ut mot stranden inngår mer åpne kalktørrenger med kantkonvall. I disse åpne vegetasjonssamfunnene forekommer en god del ungplanter av furu, noe som kan tyde på at de er i ferd med å gro igjen.

Det er store friluftsinteresser forbundet med øyen, og den er avsatt til friluftsformål i Oslos kommunedelplan for fjorden. Ferdselen i området er i hovedsak beregnet til et nett av større stier.